| Sue-Astrid Wallace | |
|---|---|
| |
| Personalia
| |
| Navn | Sue-Astrid Wallace |
| Kjønn | Kvinne |
| Født | 1974[1] |
| Karriere | |
| Tidligere yrker | Prosjektansvarlig for Colosseum-prosjektet ved Hotel Cæsar (2003-2004) Advokat (?-) Økonomisjef (2003) |
| Familie | |
| Far | William Wallace |
| Adoptivfar | Hugo Anker-Hansen jr. |
| Mor | Wenche Wallace |
| Halvsøsken | Scott Wallace |
| Forhold | |
| Tidligere partnere | Jens August Anker-Hansen (2003-2004) Oscar von Krona (2004) |
| Tidligere elskere | Jerry Hansen (2003) Henrik |
| Serieinformasjon | |
| Sesonger | 12-17 |
| År | 2003-2004 |
| Skuespiller | Vanessa Borgli |
Før serien[]
Da Sue-Astrid kom til verden i 1974, hadde det vært store omveltninger i familien Wallace. Faren hennes, den skotske whiskyprodusenten William Wallace hadde gjort sin norske kone, Wenche, gravid kort tid før han døde i en mystisk ulykke på fabrikken, der han falt oppi en whiskytank og druknet. Wenche var fra seg av sorg - og satt igjen med eneansvaret for deres felles tre år gamle sønn, Scott, som hadde forandret oppførsel totalt etter farens død og nektet å prate med noen. Det kom etter hvert frem at det var Scott som hadde ristet i stigen slik at faren falt oppi tanken, og Wenche søkte trøst i den norske kunstneren James Hugo, som egentlig var Hugo Anker-Hansen jr. som holdt seg i skjul for sin norske familie.
Det var Hugo som hjalp Scott på rett kjør, og fikk ham i terapi, og det var også han som tok imot datteren Wenche fødte, et halvt år etter å ha innledet er forhold til Hugo, og oppkalte henne etter sin egen mor, Astrid: Sue-Astrid.
Sue-Astrid vokste opp på et idyllisk landsted ved det skotske høyland, og Hugo giftet seg med Wenche senere på 70-tallet, samt adopterte han både Scott og Sue-Astrid formelt til seg som sine barn. Forholdet mellom søsknene Wallace var aldri av det beste, Sue-Astrid led under Scotts psykiske ustabilhet, og han hadde ofte som lek å stenge henne inne i en mørk, kald kjeller. Her utviklet Sue-Astrid sin klaustrofobi, og ble etter hvert litt av en kontrollfreak, samt beinhard og dominerende. Da Sue-Astrid var tretten år gammel, i 1987[2], forlot Hugo familien Wallace, skilte seg fra Wenche uten å møte opp i retten engang, og etterlot Wenche, Scott og Sue-Astrid bitre og fulle av hat mot mannen som ødela hverdagen deres. Spesielt Sue-Astrid tok savnet av Hugo tungt, han var jo den eneste faren hun hadde visst om.
Forholdet mellom mor og datter ble heller ikke av det beste da Sue-Astrid ble tenåring. Sue-Astrid mente moren hadde gjort seg til et offer for Hugos valg - og bestemte seg tidlig for aldri å stole på en mann. Akkurat som storebroren valgte hun å begynne å studere juss, men selvfølgelig fikk hun bedre karakterer enn ham, slik hun alltid hadde fått. Gjennom studiet fikk Sue-Astrid også bedre selvtillit, og i tillegg til å være lynintelligent, er hun også kjapp i replikken og for det motsatte kjønn - utrolig sjarmerende.
Etter utdannelsen sin og frem til 2003 jobber hun i et av Skottlands ledende advokatbyråer; hun mister så og si kontakten med moren og Scott, og bestemmer seg for å satse på karrieren og ikke familielivet. Men så en dag står hennes adoptivfar, Hugo, foran henne ...
I serien[]
Sue-Astrid oppsøkes av sin adoptivfar Hugo i januar 2003, 15 år etter at Hugo forlot familien hennes. Første gang vi ser henne er i sesong 12 episode 11. Hugo forteller henne at han kommer fra en rik familie i Oslo, og tilbyr henne å jobbe for Anker-Hansen-konsernet. Sue-Astrid blir overrasket og provosert når hun forstår at dette er den eneste grunnen til at han kontakter henne, og forlater møtet rasende. Hun velger allikevel senere samme dag å få sekretæren sin til å gjøre research på konsernet. Hun skjønner at det er muligheter for å tjene store penger, legger hatet mot Hugo til side og drar til Oslo og Hotel Cæsar.
I Oslo kommer hun raskt inn i Anker-Hansen familien, en familie hun så vidt hadde hørt Hugo prate om da hun var liten - men her traff hun dem på rekke og rad. Sue-Astrid fikk aldri noen familiær tilknytning til dem, ettersom hun ikke biologisk var Hugos datter, dermed så hun sitt snitt til å forføre den da blinde Jens August, og listet seg hver kveld inn på rommet hans i toppetasjen. Juni og Sue-Astrid kom raskt på koallisjonskurs, Juni følte seg utrygg rundt henne, og Sue-Astrid elsket å spille på Junis usikkerhet. Hun hadde også heftige krangler med Julie, som på død og liv ville ha en kunstfløy i Oslo Colosseum, men Sue-Astrid var retorisk dyktigere i krangler enn Julie noen gang var, og vant enhver diskusjon.
Men det var først og fremst gjennom Jens August at Sue-Astrid ble glad i Norge og konsernet, og valgte å bli i Norge da Hugo ville dra tilbake til Skottland. Hugo inngikk en pakt med Sue-Astrid før han forlot gamlelandet, at dersom hun fullførte Colosseum-prosjektet, ville hun arve hans 40% av firmaet. Hun begynte å involvere seg mer og mer i familiebedriften, og var Albert sin forsvarer under voldtekts-anklagene mot ham, og klarte å få ham frikjent, til Junis heder og ære. Jens August og Sue-Astrids forhold utviklet seg til å bli mer og mer seriøst, og da Jens August fikk synet tilbake, innså Sue-Astrid alvoret som egentlig lå der: At Jens August krevde noe av henne, var noe ingen mann hadde gjort før.
Hun så sitt snitt i å forføre Charlotte sin ektemann, Jerry Hansen, som hadde dukket opp fra USA, og innledet et heftig forhold til ham på si, men da Jens August fant ut dette satte han en stopper for det. Sue-Astrid gikk inn i forholdet igjen, og sammen med Jens August begynte hun å se seg om etter en ny investor, etter at det ferdigstilte Oslo Colusseum hadde gått i lufta. Da Victoria ble funnet strandet på en holme, etter båtulykken, var det Rosenkrantz-rederiet - med den styrtrike Hans Fredrik Rosenkrantz i spissen, som reddet den unge piken, og kom i kontakt med Anker-Hansen familien igjen. Det viste seg at Hans Fredrik var en gammel kamerat av Georg, og at Rosenkrantz og Anker-Hansen familien tidligere hadde vært veldig nært knyttet. Sue-Astrid og Jens August luktet penger, og forsøkte først å få gamle Hans Fredrik på laget, men innså fort at han ikke var interessert i hotelldrift. En som riktignok virket lettere å lure var hans naive datter Eva, som var Jens Augusts tidligere barndomsvenn. Sammen la kjæresteparet en slu plan om å la Jens August forføre Eva, for deretter å la henne, blind av kjærlighet, overtale sin far Hans Fredrik om investorplanene.
Sue-Astrid hadde ikke regnet med at Jens August skulle falle pladask for Eva. For Jens August spilte ikke lenger noe spill mot Eva Rosenkrantz, han var oppriktig forelsket i henne, og sa bare til Sue-Astrid at de aldri hadde hatt noe ordentlig forhold, det var jo det hun hadde sagt selv. Sue-Astrid tok for seg Eva, i forsøk på å få Eva til å innse at Jens August bare lurte henne, men Eva ville ikke høre på hennes historier, og giftet seg med Jens August. Dermed stod Sue-Astrid alene igjen, hun hadde tapt i kjærlighet, men hun aktet ikke å tape i forretninger.
Da hennes bror, Scott dukket opp sammen med Hugo på Cæsar, innså Sue-Astrid at hun måtte komme seg bort. Scott var fremdeles en mann hun var oppriktig redd for, og klaustrofobien kom tilbake som en skygge over livet hennes igjen.
Sue-Astrid feirer sitt nye liv i taxien på vei til Gardemoen.
Det siste Sue-Astrid gjorde før hun dro fra hotellet høsten 2004 var å stikke av med 45 millioner fra Evas Handy-prosjekt. Hun har blitt observert på Maldivene, og i dag er det ingen som vet nøyaktig hvor Sue-Astrid befinner seg, men at hun lever det gode liv, det er i alle fall helt sikkert...
Galleri